I går, torsdag 24. februar inviterte foreldreutvalget i Nore og Uvdal i samarbeid med Barnevakten til Nettvettmøte. Dette skulle gå ut på hvordan man kan engasjere seg i barn og unges mediehverdag.
I forbindelse med dette begynte jeg å reflektere litt – hvordan påvirker media unges hverdag? Går det an å kalle mediene en slags “barnevakt” i dagens samfunn?
Sånn jeg ser det er media en stor del av alles hverdag, også de unges. De ser på tv, spiller spill – både på tv og data, og mange har det nyeste av det nye når det gjelder både spill og spillkonsoller. Mediene, vil jeg si, har på en måte tatt over for litt av den fysiske aktiviteten som var blant unge før i tiden. Grunnen til dette er nok det at mediene har blitt en slags “barnevakt” i vår tid – man veit hvor de befinner seg, slipper å bekymre seg for at noe skal skje og ikke minst; man slipper maset for en stund. Mediene er rett og slett noe som oppholder ungene og lar foreldrene få litt tid for seg selv og muligheten til å få unna ugjorte ting i hjemmet ol.
Jeg mener mediebruk blant unge er greit, så lenge det ikke blir for mye, de trenger også den fysiske aktiviteten og sosialisering med andre barn.
Hva mener dere? Kan man bruke ordet “barnevakt” når det gjelder mediene i dag?
Rikke
Jeg mener også mediebruk blant barn er helt greit - så lenge foreldrene har klare, fornuftige grenser på hvor mye barna deres får lov til å benytte seg av det. Jeg synes også man kan kalle mediene en slags barnevakt; positivt dersom foreldrene har fornuftige grenser, negativt dersom barna bestemmer bruken. Mange sier "mine barn liker ikke å være ute, liker ikke ditt, liker ikke datt". Jeg tror foreldre i dag må bli flinkere til å engasjere sine barn til fysisk aktivitet og sosialisering med andre barn. Selv har jeg opplevd å være i nærheten av barn som har hatt veldig negativ holdning til både det ene og det andre, men når de først får prøvd det - da elsker de det! Så min mening er at foreldre må bli flinkere til å ha klare grenser for mediebruk, ikke missbruke mediene som "barnevakter", i tillegg til å engasjere seg mer i det sosiale livet til barna.
SvarSlett